av Vigdis Hjorth,
Cappelen Damm, 2020.

Omtale ved Janneken Øverland:
Svært sjelden klarer en forfatter å fange det spente forholdet mellom mor og datter i så skarpe ordelag som Vigdis Hjorth i denne romanen. Det er datteren, den godt voksne Johanna, som er hovedperson. Hun er en norsk billedkunstner, kommet tilbake etter 30 år i USA. Allerede da hun forlot landet var hun i konflikt med familien; både med den nå avdøde faren, som ikke anerkjente talentet hennes, og med moren, som bar på egne hemmeligheter, men aldri sa imot mannen. At Johanna i tillegg har stilt ut det familien tolker som skandaløse malerier, og navngitt dem «mor og barn», gjør at verken mor eller søster vil se henne. Johanna er på desperat jakt etter mor, men også etter egen historie. En besettende roman om familiekrise og kunstfortolkning, med en eksplosiv slutt.