Mona Høvrings roman er poetisk, leken og full av overraskende bilder. Den rommer en kort, skarpt opplyst fortelling om to unge, voksne søstre på et norsk høyfjellshotell. Ella betrakter den gåtefulle Martha, seg selv, familiefortiden og den urovekkende nåtiden. Mona Høvrings fortellerstil er knapp, bardus, men samtidig litt hemmelighetsfull. Varemerket hennes, en kvass samnorsk, kler stilen. Her finnes setningsperler av typen «Å krangle med sin egen skjebne, tenkte jeg, det var som å krangle om grammatikken i et dikt.» På freidig vis henter hun inntrykk, bilder og inspirasjon fra andres tekster og fletter inn i sin glitrende tekstvev. Romanen foregår slett ikke i Alpene, men tar vare på et magisk alpelys fra et bevisst feilplassert ord på den aller første siden.

Omtale ved Janneken Øverland