av Arne Lygre,
Aschehoug, 2019.

Omtale ved Bernhard Ellefsen:
Vi leser altfor lite dramatikk. Og hvis vi skal gjøre noe med det, er Arne Lygre et ypperlig sted å begynne. Stykkene hans settes opp over hele Europa, men er også merkverdig bevegende og underholdende som litteratur. Det er en lek med teaterteksten som form her, der sceneanvisninger og rollenavn liksom sklir inn i replikkene og lager en rytme og et tempo man føler stor glede over følge som leser. Rollefigurene snakker ikke sånn som vi gjør, snarere sier de det vi tenker mens vi snakker, som om det er kommentarsporet til det sosiale vi får del i. I Meg nær handler det om grunnleggende menneskelige erfaringer – om å utsette seg for noe ukjent, om å binde seg til andre og koble seg fri igjen, om ensomhetens tvetydighet. Men først og fremst gir teksten en frisk – og morsom! – tilgang til det mellommenneskelige. Det er noe fritt og lett over Lygres dramatikk, som man sjelden finner i romankunsten.